Både Lisa Bratberg og Thomas Frydenlund har fått kremmergenet inn med morsmelka. I høst har Gamletorvet Rens & Skjorteservice og Gamletorvet Sport feiret at familiebedriftene har holdt koken i henholdsvis 25 og 30 år.

Lisas mor, Elisabeth Ringvold, kjøpte renseriet i 1994, da datteren var tre år gammel. Thomas var 14 år da foreldrene hans, Britt og Hans Vidar, startet sportsbutikk i 1989. De to naboene, på hver sin side av Gamletorvet, har med andre ord vokst opp blant skistaver, fjellutstyr, vaskemaskiner og renseritøy. Både Lisa og Thomas er andre generasjons daglige ledere. Lisa skal i tillegg ut i svangerskapspermisjon med sin førstefødte i disse dager, mens tredje generasjon i sportsfamilien – Marte Amie (16 år)– allerede er på plass som ekstrahjelp bak disken.

Så i høst har det vært mye fest og feiring rundt Gamletorvet. Renseriet åpnet kalaset med kaffe, kaker og brus til kundene på selve dagen.

– Klokken 12 sto folk klare til å få seg en kaffekopp og kakebit, men jeg hadde selvfølgelig glemt kakespade og måtte løpe ut for å kjøpe, ler Lisa og forsikrer om at folk fikk servering et lite kvarter for sent. Et par uker senere inviterte de leverandører og gamle og nye ansatte til jubileumsmiddag for å avslutte feiringen av 25 års drift.

Omtrent samtidig slo sportsbutikken opp dørene for 200 gjester som fylte hver en krok i butikken mens de fikk servert både bobler, tapas og konserter.

– Vi valgte å feire skikkelig og inviterte både kunder, leve­randører, tidligere ansatte og folkene fra den lokale varehandelen til mat og drikke, konsert og hyggelige møter, sier Thomas. Sistemann forlot festen og gikk ut i den kalde novembernatten rundt klokken ett. Sju timer senere sto familien igjen med åpen dør til jubileumssalg, med fersk kringle og kaffe til alle som stakk innom.

Et par dager etter feiringen er Thomas i vanlig drift igjen, i ferd med å montere ski. Hva er hans forklaring på at Gamletorvet Sport har klart seg så godt gjennom de første 30 årene.

– Det må være at vi har beholdt varer med det gode, litt solide preget. Vi vil at alt skal være ordentlig, sier han og legger til at det blir høyere press på de ansatte i takt med at kundene blir stadig mer kunnskapsrike.

 

 

I renseribransjen har de sett tydelige endringer gjennom årene som har gått, blant annet med at det er mye mindre duker og gardiner enn før.

– Restaurantene bruker jo nesten ikke duker lenger, og klær er blitt så billig at noen føler det ikke er nødvendig å ta vare på de klærne de har kjøpt. De bare kjøper nye, forteller Lisa. Hun vil gjerne gjøre kundene bevisst på miljøfordelene ved å kjøpe skikkelig kvalitet og å sørge for god rengjøring. Rens er mer skånsomt enn vask for både plaggene og miljøet, understreker hun.

Men hvordan er livet i en familiebedrift? Er et mulig å skille jobb og fritid?

– Ja, faktisk. Vi har alltid snakket lite jobb hjemme og lite privat på jobb. Og så brukte jeg tidlig Britt og Hans Vidar i stedet for mor og far når vi var i butikken, for å unngå at det ble for privat. Selvfølgelig blir det prat om hva vi skal til helgen og ferieplaner og sånt, men på jobb er vi faktisk kolleger som spiller hverandre gode.

Lisa er ikke like klar på at det er så lett å skille.

– Mamma og jeg snakket litt om det der. Vi er på jobb sammen de fleste av døgnets våkne timer, og selv når vi har fri, er jobben hele tiden med i tankene. Renseriet er åpent over 50 timer i uken, så med fem ansatte blir det mye jobb.

 

Hva med karriereplanlegging? Er det lett å velge vei videre på egen hånd når hele familien er involvert i samme bedrift? Thomas tok først over rollen som daglig leder etter at han passerte førti, men Lisa var bare 18 år da hun tok over som daglig leder i renseriet. To år senere tok hun også over eierskapet.

– Jeg har vokst opp i renseriet, og hoppet etter hvert av videregående for å få tid til å jobbe her, forteller hun. Skolen gjorde hun ferdig noen år senere, fulgt av en bachelor innenfor regnskap og revisjon for å stå sterkere som bedriftsleder. Hun har også jobbet halvannet år i en annen bedrift for å få andre impulser.

Heller ikke Thomas var i tvil da han ble spurt på skolen om hva han skulle bli.

– Det bare falt seg naturlig å svare sportshandler, sier han. I løpet av årene har han også hatt en periode på skiskolen på Hafjell, og han har noen år som vikar i ambulansetjenesten ved sykehuset på Gjøvik på nakken.

Gamletorvet har vært en liten parkeringsoase for alle bedriftene rundt den historiske samlingsplassen, men parkeringsmulighetene er under press. Det snakkes om å gjøre Gamletorvet mer til park enn parkering.

– Hvordan skal kundene komme seg til oss hvis de sperrer alle veier inn til sentrum, spør Lisa og minner om at mange av kommunens inntekter kommer fra bedriftene inne i byen.

– Gjøvik har ikke et godt nok kollektivtilbud til å kunne fjerne parkeringsplasser. Det vil ødelegge alt for oss som driver butikk her.

Thomas er enig:

– Det er mange som kommer langveisfra, og som trenger bilen for å komme hit. Det handler ikke om å være motstander av miljørettede tiltak, men vi må skille mellom storbyene og vesle Gjøvik, sier han engasjert.

– Hvis vi skal kunne feire jubileer her også i årene som kommer, er vi avhengige av at kundene kommer frem, avslutter han.◻

 

LES HELE GJØVIKMAGASINET HER